Night Jerks

Okkultokrati henvender seg igjen til offentligheten med albumet Night Jerks, ei plate skapt for å spre forvirring og fortvilelse. Bandet befester sin posisjon som et fremmedlegeme: Beveger seg høyt og raskt og er vanskelig å kategorisere og fange.

Tida fram mot albumslippet har vært preget av motgang og usikkerhet for bandets låtskriver og gitarist Pål Bredrup som har slitt med en hissig muskelsykdom. "All frustrasjon og smerte de siste 12 månedene er godt dokumentert på Night Jerks, der hvert eneste anslag har vært som et angrep på kroppen", forteller Bredrup. Sykdommen førte en kort periode til at han både i Okkultokrati og Haust la fra seg gitaren til fordel for synthesizer. Til tross for at gitaren igjen er blitt plukka opp er synthen godt representert på Okkultokratis nye album.

Nytt siden sist er også at bandet har fått med seg Milton von Krogh (Pirate Love) som produsent og gitarist. I det siste har han også gjort innspilling og mix for både Haust og Årabrot. Miltons gitarer tilfører albumet en knivskarp og kald brodd, og er for øvrig første medlem av "oslobandet" Okkultokrati som faktisk er fra Oslo.

Night Jerks er et monotont mesterverk, hvor den kjølige moderne virkeligheten får sitt musikalske motstykke. Men albumet er ikke lyden av frustrasjon. Snarere blir lytteren presentert for et introvert, behersket og harmonisk lydlandskap der et fokusert band skaper sitt kosmos. "Moon Daggers" og tittelkuttet viderefører den kjente Okkulto-sounden, mens den sløye "The Ladder (Punched Out)" fører tankene til The Birthday Party på sitt mest hårete. Synth og alternativ perkusjon preger begge ender av albumet (særlig den monumentale avslutningslåta "Cosmic Wynter"), og tydeliggjør Okkultokratis fasinasjon for den mørke musikkens yppersteprest: Den østerrikske artisten Zero Kama.

Mens de foregående albumene blei produsert av Ruben Willem (No Light for Mass, 2010) og Emil Nikolaisen (Snakereigns, 2012), er Night Jerks produsert av bandet selv. I Årabrot-tilholdsstedet Djura Missionshus og Tåkeheimen Lydrike har Milton von Krogh og Pål Bredrup hatt den fulle kontrollen. Resultatet er det ultimate Okkultokrati-albumet, der bandets primale punk finner seg til rette i et større, suggerende lydbilde fyllt med svevende gitarer og buldrende synth. Albumet mastret av Paul Hammond, som ved siden å spille i verdens største Led Zeppelin tributeband har mastret plater for Marissa Nadler og Bonnie "Prince" Billy. Coveret er tegnet av norske Esra Røise, blant annet kjent for sitt arbeid for Vogue Magazine.