Fog haze hazy forest wallpaper

Vonde Visu

Vinyl
Sold out
File under: 
Pop/Rock  ›  Folk  ›  Indie

Label: 

Vinyl: 

EAN: 

7070925092414

Catalog number: 

RAMLP45

Release date: 

30.12.1899

Info: 

To år etter mesterverket Heidersmenn er Stein Torleif Bjella tilbake med nytt album. Etter å ha lagt listen skyhøyt med solodebuten, har Vonde Visu avgjort noe å måle krefter med. Heidersmenn var en plate som vokste over tid, beit seg fast og sto igjen som en merkestein i 2009, noe Vonde Visu også har alle muligheter til i år. At noen mener at vi snakker om Bjellas beste knippe sanger er jeg imidlertid litt i tvil om, men så snakker vi da også om at låtskriveren fra Øvre-Ål står bak en solodebut flere enn denne penn mener er forrige tiårs aller beste norske plateutgivelse. Det er kanskje for tidlig å trekke bastante slutninger, selv om det ikke er noen tvil om at Stein Torleif Bjella lever opp til forventningene med det vanskelig oppfølgingsalbumet og beviser at han fremdeles skriver sangtekster på et nivå ingen her til lands matcher. Nær og personlig, i klingende hallingdrakt der knapphet råder og ord har liv mellom linjene, står Bjella igjen fram med inderlig sårhet, maskulin varme, dype furer og mere musikalsk naken magi. Vonde Visu er selvsagt en ny klasseskive fra Øvre-Ål Resort. Stein Torleif Bjella byr på seg selv, pirker i det vonde, men hyller også det fine i livet, i sanger som henger sammen som noveller i en kruttsterk samling. Heidersmenn var sentrert rundt Øvre-Ål, det er nok også Vonde Visu, selv om albumet ikke føles like sterkt knyttet til heimplassen. Relasjoner, mørk hull, selvironiske utleveringer, overdrivelser og frodig fantasi har denne gangen mere rom og videre rammer, ikke minst musikalsk der svulmende strykere (arrangert av Mari Persen) og et fyldigere lydbilde enn sist omfavner den rue stemmen til Bjella. Produsent Kjartan Kristiansen følger samme lest som sist, selv om han har hatt flere folk med seg i studio. Musikerne er de samme som vi har sett på scenen med 42-åringen de siste par årene, pluss en rekke gjester med nestoren Geir Sundstøl i spissen, og de bidrar på strålende vis med et lite arsenal av strengeinstrumenter, ståbass, piano, hardingfele og mye, mye mer. Resultatet er musikalsk neddempet og frodig fengende på samme tid, med detaljer som krydrer smakfult, men aldri tar bort fokus fra en vokalist som synger bedre enn noensinne. Og som sist: ingen trommer. ...Eg vil ikkje bli en innegubbe Som står bak gardinen som ein skugge... Melankolien i åpningssporet Innegubbe er fremtredende, men uten å føles hverken klam eller påtatt. Bjellas tekstlige grep er mesterlig og løfter hudløs paranoia til noe enestående vakkert – også musikalsk, der ekko fra Alf Prøysen og visetradisjonen møter folk og country, ja det finnes også spor av pop i singer/songwriterens musikalske univers. En referanse som Townes Van Zandt er riktig å bruke når en snakker om Bjellas blåfargede tristesse og mørke realisme, noe et av albumets virkelige gullkorn, fantastisk fine Søt Harmoni, så ettertrykkelig slår fast. Sangen har vi hørt i livetapping flere ganger, men aldri så inderlig selvransakende og håpefull forsonende som her.Første smakebit, Romantikken Gjer Meg Sjuk, har rullet på radio den siste tiden, og er også en låt fra plata som Bjella med komp har presentert fra scener rundt omkring i 2010. Men da uten de tårevåte strykerne som effektivt følger en låtskriver som "kysser so Jesus gret" mens han bretter ut sitt bankende romantiske hjerte med fallgruver på alle kanter. Kjærlighet ja, fra en pøl i veien ber Bjella om en ny sjanse. Satan i Unge År er vond, avkledd og rørende fin på samme tid, mens mørke Tri Viku dirrer med språklig presisjon en spellemannsvinner verdig. Jeg har tidligere skrevet i konsertanmeldelser at materialet fra Tolv Volt-tiden ikke holder samme klasse som solomaterialet fra Bjella. Nyinnspillingen av Liten Ball viser at jeg tok feil. Vi snakker nemlig om et av albumets store og tristvakre øyeblikk - et aldri så lite prov om at Bjellas storhet som låtskriver strekker seg langt tilbake. Stein Torleif Bjella anno 2011 har helt klart en rekke likheter med forrige utspill, likefullt snakker vi om en plate som står fjellstøtt på egne ben. Vonde Visu mangler Psykisk Kan Du Vera Sjøl og Heidersmenn, men inneholder likevel noen av låtskriverens største øyeblikk, både språklig og musikalsk. Albumets punktum, bevegende vakre og folkemusikk duftende Jordsjuk er ett av disse. Vonde Visu er mørk og dunkel, men samtidig rørende fin med sine håpefulle glimt av søt harmoni. Vi er knapt i gang, likevel tør jeg påstå at albumet vil stå igjen som (et av) årets aller beste norske. Stein Torleif Bjella viser klasse, og finnes det noe som heter rettferdighet i musikkverden blir 2011 året da lokalavisjournalisten, småbrukeren og låtskriveren fra Øvre-Ål får sitt fortjente store gjennombrudd. - Groove