Grand Line

Surprisingly and quite against the odds I find this music to be very communicative and engaging, which for this type of music is very rare.— Adam Baruch
http://www.adambaruch.com

The more the album is played, the more it has to reveal. — Dave Summers
http://www.birdistheworm.com/?s=nakama

Nakama gir meg et sted å være, noe å tro på. — Arild R. Andersen
http://jazzinorge.no/anmeldelse/plastisk-og-fleksibelt/

Kunst som ikke kan sammenliknes med noe annet. — Tor Hammerø
http://torhammero.blogg.no/1467554164_de_store_linjene.html

I improvisert musikk er form gjerne helt satt, eller så er den helt fri. Når improvisasjonsmusikere spiller over en standardlåt repeterer de en statisk form om og om igjen, og dersom de spiller fri musikk lager de formen mens musikken lages. Grand Line utforsker form som en mellomting av disse to, som en klump med leire som kan formes etter musikernes egen vilje. Sporene på albumet er bygget opp av to uavhengige komponenter: musikalske komposisjoner og form-komposisjoner. Sammen utgjør disse en lekegrind for musikere som ikke bare er interesserte i å finne nye lyder, men også nye veier. Musikken er basert på et fiksert musikalsk materiale og benytter seg av en metode som blander vilkårlighet og intensjon og som samtidig gjør seg avhengig av musikernes egen kreativitet. Resultat kan muligens fremstå entropisk, og etterlate både lytter og utøver forvirret og forfjamset. Men målet med denne musikken har ikke vært å repetere det som allerede er blitt definert og akseptert, snarere utfordre gjenkjennelige mønstre og være et bidrag til utvidelsen og utviklingen av vår musikalske bevissthet og myriadene av muligheter som musikalske hendelser kan organisere seg selv.