Worst Generation

Sokrates sa «Dagens ungdom elsker luksus. De har dårlige manerer, forakt for autoritet; de viser ikke respekt for sine eldre og de foretrekker sladder fremfor og holde seg i form». Dette sitatet, i hvert fall essensen av det, virker like gyldig i dag som det antagelig også var på Sokrates sin tid.

Kanskje ligger det en latent mekanisme innebygd i oss som gjør at eldre devaluerer yngre mens de yngre ikke har respekt for de eldre? Kanskje Sokrates pekte på en karakteristikk ved oss mennesker som fra generasjon til generasjon muterer oss til en mindre og mindre empatisk og respektfull art.

Se på situasjonen i verden. Listen over negative effekter som mennesket har skapt virker endeløs: avskoging, ekstrem forurensing, masseutryddelse av arter, klimaendringer, hungersnød, atomkrigtrussel... Det er ikke tvil om at det er mennesker som er skyld i disse problemene, men er det mulig å putte skylden på én enkelt gruppe? Kunne det isåfall ha vært

«The Lucky Few», «Generation X» eller kanskje den nyeste generasjonen «Plurals»? Eller må vi lengre tilbake i tid, til generasjonene som utgjorde den industrielle revolusjonen på begynnelsen av 1800-tallet, eller kanskje så langt tilbake som (eller enda lenger) til generasjonene som Sokrates skjelte ut? Da må

isåfall skylden ilegges menneskets degraderende oppførsel fra de tidligste generasjonene til dagens mennesker.

Samtidig er nye generasjoner symbolet på håp. Hvem vet, kanskje er det nettopp

denne generasjonene som sitter på løsningen. Men selv om mange generasjoner representerer positivisme, endring og til og med revolusjon, så er det ingen som har klart å løse den overhengende negative trenden vi står overfor.

I dagens vestlige verden lever fem historiske generasjoner side om side. Titlene på dette albumet er oppkalt etter dem. Hvis det virkelig er slik at dårlige manerer og mangel på respekt har akkumulert i hver suksessive generasjon siden de første menneskeskapte samfunnene, så må disse fem generasjonene åpenbart kunne sies og være den «verste generasjonen» noensinne i menneskets historie. De er alle del av- og har bidratt til den nåværende situasjonen.

Musikk er defnerende for en generasjon. All musikk, samme hvor abstrakt, blir skapt ut av kjærlighet - eller kanskje det er riktigere å si ut av lidenskap. Likevel er ofte musikk en av de elementene som ender opp med å separere generasjoner, og med en stor påvirkningskraft at generasjoner fremstår som fremmedgjorte overfor hverandre. Den respektløse ungdommen og deres nye, bråkete uforståelige musikk. Kanskje Nakama sin musikk gjør det samme. Kanskje bidrar vi til å gjøre gapet mellom våre eldre generasjoner større. Kanskje vi til og med skaper rifter

innenfor vår egen generasjon. Å skape splid selv blant sine jevnaldrende og sine likemenn og - kvinner virker ikke akkurat som en god måte å løse noen ting på. Likevel kan katalysatoren for endring være å stille spørsmålstegn ved det som er «mainstream» - ikke bare innenfor musikk, men innenfor alle aspekter av livene våre. Dette albumet er en slags kommentar på alt dette, og musikken er arvegodset vårt. Det representerer oss som individer og gruppe, og skulle det vise seg

at vi er «den verste generasjonen», så får det så være. For når vi ser tilbake så kan det hende at minoriteten faktisk hadde et poeng, og at den verste generasjonen viste seg å være den beste.

«Worst Generation « er Nakamas første hel-improviserte album og ble spilt inn som en del av en live-konsert i studio under bandets første Europa-turné. Albumet er tilgjengelig på CD, LP og ulike digitale nedlastnings- og strømmetjenester fra 17. november.

Agnes Hvizdalek - stemme

Adrian Løseth Waade - fiolin

Ayumi Tanaka - piano

Andreas Wildhagen - trommer

Christian Meaas Svendsen - bass